mandag 26. juli 2010

The Wizarding World of Harry Potter


Detta er way too late, I know. Skal ikke ramse opp teite unnskyldninger, here it is!
 Lumos!

Denne verdenen er alt du drømmer om hvis du er en ekte Harry Potter fan. Men det er riktignok bare hvis du ikke leser om den først. Den virker mye større på bilder og ifølge det man leser om den. Det virker som den er stappet full av gigantiske butikker og steder og shoppe. Det er ikke slik det er, og det så i hvertfall ikke sånn ut for oss. Begge dagene vi var der (mandag. 5. Juli og fredag 9. Juli, kun uker etter offisiell åpning) var det stappa fullt av mennesker. Det var folk overalt. Skvist inn i hver minste lille krok i den delen av parken. Det var halvparten så mange i hele Universal Studios.
La meg bare forklare slik at vi slipper misforståelser her: Universal er delt inn i to parker som ligger på hver sin side av Universal’s City Walk (ei gate med klesbutikker, restauranter, diskotek og barer). Hvis du tar til høyre ved hovedinngangen kommer du til Universal Studios Florida, der du finner Rip Ride Rockit, Shrek 4D, The Mummy, Jaws og diverse andre rider. Her kan du også ”oppleve” tornadoer og jordskjelv og se Animal Actors show. Hvis du tar til venstre kommer du til Universal’s Islands of Adventure. Her finner du Marvel Super Hero Island med The Hulk coaster og Spider Man riden, Toon Lagoon med Popeye og hundrevis av andre tegneserie kjendiser. Jurassic Park med fossiler og dinosaurer så langt øyet kan se. En veldig gjennomført og detaljrik del av Universal’s. The Lost Continent med Poseidons Fury og her kan man også glane på, og til og med kjøpe allverdens spektakulære sverd og gammeldags’ våpen. Seuss Landing, som hovedsakelig er laga for barn, med forunderlige bygninger i mange farger. Og skvist mellom Jurassic Park og The Lost Continent har de nå altså bygget det fantastiske The Wizarding World of Harry Potter. For ikke vær i tvil, selv om det er lite, er det fantastisk.

TWWOHP har altså to innganger. Ved den fra Jurassic Park så kommer du inn ved siden av Hogwarts og øverst i handlegata i Hogsmeade. Ved den som kommer fra The Lost Continent kommer du inn gjennnom en port og møtt av førerhuset til The Hogwarts Express. Bak the Hogwarts Express er det en liten avlukke med skap du kan låse inn saker og ting i mens du våger deg ut i The Dragon Challenge som ligger bak der igjen. The Dragon Challenge er en Rollercoaster som har ligget i Universal siden parken åpna i 1999. Den har nå bytta navn fra Dueling Dragons til nemlig Dragon Challenge for å kunne passe til Harry Potter temaet. I alle parkene i Florida er det bygget for at folk skal stå i kø, dermed så gjør de som regel en del ut av køen. Det har det også gjort i The Dragon Challenge. Ved inngangen følger du en litt småkronglete betonglagt sti (som er dekorert med plakater med oppmuntrende ord til de opprinnelige forkjemperne til The Triwizard Tournament) opp til noe som kan ligne på et slott. Utenfor ser du baksiden av Hagrids Hut og også Ford Angliaen til Mr. Weasley som tuter til deg når du går forbi. Når du kommer inn i dette slottet kommer du til forkjemperteltet. Der står The Goblet of Fire in all its glory. Med blått lys skinnende opp fra det. Køen sto ikke stille her, så vi seila bare igjennom. Men så vidt jeg husker så var det noen flere detaljer der som dere kan sjekke når dere drar dit selv ;) Videre innover kommer man over en utstilling av drageeggene og i et tussemørkt rom med svevende lys i taket. Man går også forbi en dør hvor dragene visstnok befinner seg på andre siden. Du hører dem banker og brøler og bærer seg. Og for en som egentlig ikke er så ladd for ville rollercoasters er det ganske så skremmende. Og til slutt kommer man til der hvor man må velge om du vil være med på The Chinese Firebolt eller The Hungarian Horntail’s ville tur. Dette er nemlig to rollercoastere som går samtidig på hvert sitt spor, og innimellom kommer man skremmende nær den andre. Sjekk den ut på YouTube om du er nysgjerrig på åssen det funker. Når man kommer ut fra den passerer man bak Ollivanders og der hvor man kan sende brev av gårde som får Galtvort stempel. Der var det så inni helvette lang kø på utsia, så der gadd jeg rett og slett ikke å stå. Det gjorde jeg heller ikke inn til Ollivander’s for å få egen stav eller for å handle til andre. Det får jeg heller ta igjen en annen gang! Lengre opp er det stelt i stand en liten platting hvor det foregår to forskjellige show. Et med et acapella-kor som synger kjenningsmelodier fra filmen med bassfrosker på armen, og et med tre elever fra Durmstrang og tre elever fra Beauxbaton som viser noe av det samme som elevene gjør i filmen. Videre oppover finner man Buckbeak’s egen rollercoaster ”The Flight of the Hippogriff”. Dette er en barnecoaster som varer i 50 spinkle sekunder og er ikke særlig thrilling for meg lenger, nå som jeg er vant til de som er ganske så gale. Men Buckbeak ligger i et rede og bukker til deg i det du er på vei opp, og du får også et nærmere blikk på Hagrid’s Hut når du står i kø til den. Du hører til og med bikkja hans bjeffe og man ser også en trekasse merket ”Norwegian Ridgeback” stå utenfor døra hans. Mens man står her kan man også se opp på Hogwarts itself. Det er bygd høyt opp, og ser egentlig veldig lite ut i forhold til det jeg trodde det skulle gjøre. Foran her begynner også køen til Harry Potter and The Forbidden Journey. Køen her er også rimelig forseggjort! Etter å ha gått igjennom fjellet og fram og tilbake 70 ganger kommer man til noe som kan minne om et drivhus, med planter hengende fra taket og noen mandrakes bura inne i enden. De lager ikke lyd selv om de stikker hodet over kanten av potta de er i. Skuffende! Men når man til slutt kommer inn mellom dørene så skjer det ting. Der er det statue av trollmannen som er arkitekten bak hele Hogwarts. Glassholdere som holder styr på hvem som leder av de fire husa. Når jeg var der var det Griffing som leda med Smygard på andreplass.. Kanskje de har endra det til neste gang? Det er en litt mindre utgave av inngangen til Humlesnurrs kontor. Det er malerier som prater til hverandre. De fire grunnleggerne av Galtvort prater dritt til hverandre i et rom man kommer til også faktisk. Man møter dama som passer på Griffings dorm. Hu snakker faktisk direkte til deg. The Sorting Hat snakker til deg også. Så kommer du forbi Humlesnurrs Kontor, fullt av detaljer jeg ikke fikk med meg halvparten av en gang! Men der har de altså mekka et hologram. Det ser faktisk ut som om han selv står der og prater til deg på toppen av trappa! Så kommer man til et klasserom der man hører stemmene til de tre hovedrollene. Så dukker dem faktisk også opp bak unsynlighetskappa. Jeg var ganske ekstatisk i disse minuttene med kø at jeg har sikkert glemt halvparten av det som er å se på veggene og i taket. Og når det kommer til selve riden. OH. MY. GOD. Jeg har ikke lyst til å spoile så mye av den, for jeg trur den er best når du ikke veit så mye om hva som skal skje. Men la meg bare si at jeg veit åssen jeg hadde reagert hvis en desperant plutselig hadde dukka opp. Jeg har aldri vært mer skremt eller hylt like høyt i hele mitt 21 år lange liv. Den riden er AWESOME og du har helt klart aldri opplevd noe som kan sammelignes!
Man kan kjøpe pumpkinjuice og butterbeer. Pumpkinjuice var ikke noe for verken Henrik eller meg. Det smakte rett og slett bare weird. Det gjorde i og for seg butterbeer også. Man merker at om barn får i seg et helt glass butterbeer, da blir det en real sugar-high, for å si det sånn. Det er søtt, og det smaker rart. Jeg blei ikke overbegeistra, men jeg synes ikke det smakte vondt heller. Nå er jeg som kjent rimelig kresen, og jeg har hørt om mange som synes det smaker himmelen, så det er mulig du burde gjøre opp din egen mening. Noe jeg er ganske sikker på du kommer til å gjøre uansett. =) Vi var også på Three Broomsticks og kula’n litt med en halvliter Hog’s Head Brew. Det ølet var GODT. Fetteren godkjente det også, selv om han ikke var gammel nok! (:O) ID’en blei sjekka både når jeg skulle bestille og betale for det og når jeg skulle hente det. Amerikanere skjønner ingenting når vi sier vi har ID’en på bankkortet, så det tok litt tid. Men til slutt fikk vi satt oss på uttsia av Three Broomsticks med utsikt til selve Galtvort. Det var trivelig med en liten pust i bakken. Vi gikk også gjennom Hog’s Head. DAMN, sier jeg bare. Neste gang skal jeg sette meg ned ved baren og studere flasker og glass nøye. Det er SÅ mange detaljer å observere i denne parken! Jeg er sikker på at jeg kunne brukt to dager på og bare gå rundt å se på ting. Honeydukes og Zonko’s henger sammen og man måtte faktisk stå i kø for å komme inn her også. Men det gikk radigere enn hos Ollivander’s. Her selger dem mye rart! Og detaljene i taket og på veggene er også mindblowing. Hvis du skal i denne parken anbefaler jeg deg å dra med en som er like Harry Potter gal som deg selv. Om du ikke er så gal etter HP, så dra med en som ikke er så interessert. Tålmodigheten til de som ikke er så interessert renner ut, og de som er over-interessert blir frustrert fordi de ikke får sett alt de vil se. Jeg snakker av erfaring!
Det er myyyyyyyyyye mer jeg kunne sagt om plassen, men jeg velger å avslutte her. Jeg kosa meg maks i denne parken og kunne som sagt brukt myyye mer tid her enn det jeg gjorde, men man må liksom prøve å svelge noen kameler når de man har dratt med ikke blir fullstendig satt ut av synet av et snikoskop.
Konklusjonen er i alle fall for min del: This place is AWESOME. I’d go back anyday!

 Nox!
- Katrine

mandag 12. juli 2010

Æsj!

Nå reiser vi snart. Blæ. Jeg kunne godt vært her ei uke til. Men hjemme venter hyttetur og forhåpentligvis en fin sommer. Rommet er helt tomt og ser fryktelig stusselig ut. Jeg kommer til å savne det noe voldsomt. Men, men! Det var artig så lenge det varte.
Kofferten er stappa full. Jeg har rett og slett ikke plass til mer. Den kan veie maks 23 KG og står nå ferdigpakka og veier 22,3. Hjula på den lager fine merker i teppet her. Hoho. Verste er at halvparten av det som ligger der er ikke til meg en gang. Har jeg funnet noe som jeg tror folk vil ha, så har jeg kjøpt det. Dollarblindhet er galskap. Og enda er det faktisk noen jeg ikke har funnet så mye som en skosåle til, men sånn får det bare være. I still love you!

Nå skal det traskes rundt i sirkler noen timer før vi drar til flyplassen. Da blir det mer kø og venting, men det er vi jaggu blitt vant til!

Tjohei
- Katrine

(begynner nok å skrive på Harry Potter innlegget på flyet tenker jeg, så kommer det kanskje når jeg er hjemme igjen. Bare with me!)

lørdag 10. juli 2010

Long time, no update!

Skamme seg, frøken Foldvik!

Har vært dårlig med oppdateringer på denne siden på en stund nå. Skal prøve å rette det opp igjen med en liten oppsummering av hva som har skjedd siden sist.
På lørdag var vi på Kennedy Space Center og studerte romskip, astronauter og USA's space'a historie (øøhøhø). Det var ikke akkurat fryktelig inntresant for meg, men det er artig å ha vært der. Og jaggu møtte vi ikke på noen svømmevenner også. Merkelig nok på et sted som får verden til å se veldig liten ut, så møter man altså på mennesker man i hverdagen prater med hvertfall to dager i uka. Rimelig Alpha Omega! ;)
Etter en slapp dag på søndag dro vi alle fire til Universal’s Island of Adventure på mandag. (Planlegger et eget ’The Wizarding World of Harry Potter’ innlegg). Jeg har som kjent blitt en rev på rollercoastere, så jeg våget meg opp i The Hulk denne gangen. Skremmende, no doubt. Men jeg blei ikke pinglete av den grunn, håneidu! Overlever jeg den, overlever jeg alt. Vi kjørte også alles favoritt-ride Spiderman. Den var like utrolig/skremmende/forundrene som forrige gang. Jeg blir litt satt ut av hva de får til her borte. Det er ikke noen tvil i min sjel at en av de skumle fiendene til Spiderman setter strøm i vogna vi sitter i med 3D briller på. Det er artig for ungan!
Tirsdag var nok en slapp dag med en tur på Publix bare, for uten mat og drikke duger helten ikke! På onsdag dro vi alle fire til Magic Kingdom. Kosa vårs på jungelcruise, sammen med piratene og i Cinderella’s Castle. Randi og Gunnar kosa seg ikke så veldig i Big Thunder Mountain Railroad, men synes ikke det var så ille som de mente å huske. For Henrik og meg som er blitt vant til litt villere G-krefter var det vel ikke akkurat ”thrilling”, men fortsatt artig. Vi tusla rundt og så på alt. Det er vel svært få steder man ser flere grinete unger enn i Magic Kingdom når klokka nærmer seg 4-5 på ettermiddagen. Snodig, i og med at parken i bunn og grunn er laget for barn. Men de blir jo slitne, akkurat som oss. Henrik og jeg venta i en liten evighet på Space Mountain, hvor vi blei rundlurt av kø-systemet. Vi var også på Monster’s Inc. Laugh Floor og fikk knisa og ledd litt av ’That guy’ før vi avslutta dagen med å skyte bad-guys sammen med Buzz Lightyear.
På torsdag dro Henrik og jeg til SeaWorld på kvelden for å få med oss kveldsshowene og ta rollercoasterne en siste gang. Henrik er ei pingle, så han turte rett og slett ikke å ta Manta når det var mørkt, men vi rocka Kraken en gang til.
Vi fikk gomla i oss Dippin’ dots:
 Nomnom!
Vi lo av sjøløvenes parodieringer av resten av parkens show. Jeg fikk tårer i øyekroken av Shamu Rocks showet. Han og vennene hans sørget for at det ikke bare var øyekroken som var salt mot slutten. Henrik og jeg satt nemlig ikke bare i ”Splash Zone”, vi satt i ”Soaked Zone” og soaked var vi uten tvil. Artig! Avslutta kvelden med et vannfontene/fyrverkeri show og tusla ut av  parken ganske så fornøyde.
Fredag bar det av gårde til Universal’s nok en gang. Denne gangen skulle Henrik og jeg scanne begge parkene, så det var snakk om 12 timer i park. Selvfølgelig var dette en av de varmeste dagene vi har hatt her borte. PHEW! Men vi klatra opp i Hollywood Rip Ride Rockit som går RETT opp før den går omtrent rett ned igjen. Jeg hyla høyt! Men jeg valgte meg ut Gloria Gaynor’s I Will Survive som bakgrunnsmusikk, så det var litt oppløftende der jeg føyk rundt. Deretter joina vi Shrek and Donkey på et vilt eventyr i ikke bare 3D men 4D. Radical! Vi skøyt romvesener for MIB og tok en rollercoaster sammen med The Simpsons, så et Animal Actors show som ikke var spesielt imponerende for meg. Men jeg så en av Labradorene som spilte Marley i ”Marley & Me” så det var verd det. Triksene han gjorde kan jeg riktignok få til med Amigo også, men det er alltid stas for meg å se hunder og dyr in action, så det var artig. Vi tok the Mummy ride også. Skvatt ”litt”. Det var forresten dagen for første rad og technical difficulties. Vi kom på første rad på både Rockit, The Mummy og MIB i Hollywood Studios og da vi sto i kø for å ta Rockit en gang til blei den stengt på grunn av nettopp technical difficulties. Og da vi gikk over til Islands of Adventure så blei vi stående dødslenge i kø til Jurassic Park riden som også hadde problemer, men da vi endelig kom fram skulle vi jaggu sitte på første rad her også. The Forbidden Journey i Harry Potter land var også stengt på grunn av technical difficulties en stund. Jeg nekta å sitte på første rad i Dragon Challenge! For den er skummel nok som den er. Men mer om det i Harry Potter innlegget. Vi så smågale folk på BMX, skateboard, rollerblades og motorsykler. Også tok vi The Hulk to ganger. Første rad her også, men det var selvvalgt (les:Holtervalgt).

.Vi kjøpte dette bildet etter å ha planlagt det nøye. Jeg digger de to randome careface’a som sitter i samma vogna som oss, mens Henrik studerer parkkartet og jeg har svima av. 
Første gangen vi sto i kø til The Hulk tror jeg muligens vi skremte de som sto rundt oss litt. Man kan si det sånn at vi var en tanke overtrøtte, så vi gjorde det vi pleier å gjøre i den tilstanden; act mental. Man har det ikke mer artig enn det man lager sjæl! Etter at vi hadde tatt Hulken for andre gang sprang vi til skapa, låste ut Harry Potter stashet mitt og sprang over til Hollywood Studios for å ta Rockit en gang til. Men det rakk vi ikke fordi parken stengte og vi hadde beina så svetten rant oppover for ingenting. Jeg trengte en øl! Så vi stoppa ved en bar på CityWalk og jeg fikk meg en Heineken etter at bartenderen hadde sjekka mangfoldige ID’er. De har problemer med å skjønne norsk legitimasjon her borte. De skjønner ikke en dritt når de spør etter ID og du gir dem bankkortet. ”This is not an ID” sier’em. Dermed må jeg peke og ordne for dem. En skulle tro de hadde sett det før, for det er tjokka fullt av nordmenn her. Eller, tjokka fullt er kanskje å dra det litt langt. Men vi har hørt noe norsk hver dag vi har vært i parkene, og innimellom på kjøpesentrene også. Innpåslitne mannfolk har dem her også. Jeesh. De er faktisk verre her borte enn i Norge! Jeg har aldri avvist noen så tydelig så mange ganger før. Riktignok bare i baren, men jeg fryktelig lite hypp på å høre på snøvlete amerikansk etter 12 timer i steikende sol. Jeg kasta i meg øla og lot Henrik (som bare er 18, stakkar) smake litt før vi gikk til der taxien skulle hente oss. Det blei en hyggelig tur rundt om halve Orlando på vei hjem sammen med David. Han jobber fra 7 om morgenen til 12 om kvelden og tjener ca. 100 000 dollar i året. Jeg tror jeg skal flytte til Florida og bli Taxisjåfør!
Det var iallefall en skikkelig bra slutt på parkdagene her i Florida. Jeg kosa meg maks!

 Fornøyde turister!

Og nå sitter jeg her på lørdag morgen og prøver å skvise ut minner fra de siste sju dagene å rable dem ned. Tida flyr så fort her borte at det er skummelt. Synes det kjennes ut som i går da vi kom inn døra her for første gang. Idag skal vi på en siste shoppingrunde og prøvepakke litt. Vi har mye som skal med hjem, gitt.



So long, suckers!
- Katrine

lørdag 3. juli 2010

Gu' så trivelig!

Jeg har'e så bra. Jeg har'e så flott! Jeg takker hver eneste sjel som sa jeg burde dra dypt og inderlig. Og til alle dere som sa jeg skulle bli hjemme. FUCK OFF. xD Dere aner ikke. Hoho. Jeg elsker Florida. Jeg drømmer meg bort ved å late som om jeg bor i et av husa vi suser forbi. Man skal ikke se bort ifra at jeg ender opp her en vakker dag. Jeg drømmer meg bort ved å late som om alle vennene mine er med meg også. En dag når jeg vinner i lotto skal jeg ta med meg hver eneste en og la dem oppleve alt ved Florida som jeg elsker så høyt.

Vi har (som noen av vloggene viser) vært i Busch Gardens, Animal Kingdom og SeaWorld så langt. Jeg digger alt! Og if I might say so myself; jeg har blitt en jævel på rollercoastere. Sjekk ut Manta og Kraken i SeaWorld, Kumba og Scorpion i Busch Gardens på YouTube og se min reaksjon på Everest i Animal Kingdom under her,
Jeg har som nevnt tidligere også shoppa som en maniac. Jeg trenger ikke kjøpe fler klær på en halv evighet. Hæhæ. Jeg digger livet akkurat nå! Og som en note to self når jeg leser dette senere.. ÆÆHÆHÆ! Du savner ikke noe særlig å ligge i den svære senga di å chille med en kald Corona vel? Hæhæææ!

Life is good!

Vuela alto!
- Katrine

torsdag 1. juli 2010

Expedition Everest

Se direkte på YouTube HER
(kasta isammen denna igår kveld)

Random footage #2

Se direkte på YouTube HER

mandag 28. juni 2010

Shop til you drop and stuff!

Det har faktisk en betydning her borte. Noen kjøpesentre er nemlig utendørs hvor man flyr fra butikk til butikk så svetten renner oppover innimellom. De siste dagene har temperaturen ligget godt oppunder 40 grader celcius, hvis ikke over. Jeg kan snakke for de fleste når jeg sier "PHEW!"


Jeg har funnet noen randome bilder på telefonen min som jeg har glemt at jeg har tatt. Så her kommer en liten recap av de siste dagene!

Jeg har funnet ut at om jeg skulle kjøpt alt dette hjemme i Norge til Norges fantastiske priser, hadde jeg til nå brukt svimlende 15 000 kroner på tre shopping turer. DAYM. Hvis du scanner det bildet nøye, så kan det hende du finner noe til deg selv! Hihi. Og appropo det. Jeg prøver å kjøpe noe til alle, men jeg veit rett og slett ikke hva flesteparten av dere vil ha av klær. Eneste jeg klarer å kjøpe klær til er Emma! Hæhææ. Men hvis jeg kommer over noe som bare roper navnet ditt, så skal du ikke se bort ifra at jeg kjøper det. Jeg er ganske så dollarblind kan jeg fortelle!


Her er flyet som egentlig skulle gå fra Gardermoen klokka 12.55 21. Juni. Det gikk ikke før klokka 14.00 dagen etter og korta ned ferien med en dag. Men det er igrunn glemt nå. Sånt skjer, og ikke får vi gjort noe med det! Det går så bra =)


Er jo trossalt ikke hver dag en får bo på et slikt rom på hotellet helt gratis! Henrik og jeg sov ganske så godt her, igrunn! =)


Donald Blad holder deg underholdt mens man sitter å venter i timesvis på flyplassen kan jeg love!


Jeg tok flere bilder av flymaten min. Er det ikke fantastisk? Har faktisk trøkt i meg mesteparten og. Er du ikke stolt, mamma? Frossen gulrotkake og fruktsalat frista ikke så veldig etter grisevarm annen gugge, så det lot jeg ligge. Men den amerikanske Colaen kicker ass! <3


Honeymoon øl. Jeg sier bare NAM. Appelsinskall og honning gir fantastisk øl. Det er det beste ølet som finnes på kloden, I'm sure! NOM!


iPhone 4 kø på Florida Mall!


Egen Ben & Jerry's sjappe! :O

Kuler'n ved fellesbassenget på kvelden. Ingen kan komme her å påstå at jeg har det vondt, for å si det sånn.


Ordentlig sur Skittles som er NOMNOMNOM. Jeg spiser de så fort at jeg blir sår på tunga. Må kanskje roe'n litt?


Jeg svima nesten av da jeg fikk øye på denna sjappa. Er det rart jeg nærmer meg blakklus? Hoho.

Jeg har det så fint, og bedre skal det bli med Harry Potter parker og rollercoastere til å frike meg helt ut.

Preeekaaaaas!
- Katrine

lørdag 26. juni 2010

torsdag 24. juni 2010

En real oppdatering!

Det er på tide å oppdatere for real! 
Jeg er endelig på plass i Florida. Det tok sin tid, for å si det sånn.


Vi sto på klokka sju og kjørte i tre timer innover til Gardermoen med en spent og optimistisk tone. Etter mye venting og glaning der, satt vi ved gaten. Litt etter at flyet egentlig skulle gått fikk vi vite at flyet var forsinka fire timer. Vi sukka hardt, men tenkte at det går fint. US Airways skulle hjelpe oss som hadde connecting flights, så det skulle nok ordne seg. Little did we know. Etter at vi hadde venta tre av de fire timene fikk vi vite at flyet var kansellert. Dermed måtte vi stå i kø for å få hotellrom og lapper med penger til mat. Det var ikke stort annet enn å tusle bort til hotellet og prøve å få litt informasjon om flyet som da skulle gå i morgen. Det var ikke bare-bare, for å si det sånn. Det var ingen å få tak i noe sted, og humøret var til tider ganske så ute på tur til fortvilelse. Men mens Henrik og jeg hang ved US Airways sin infoskranke (som for anledningen var skvær tom) og prata med en amerikansk kar med Armensk pass, som hadde blitt ”selected for a random security check” tre ganger i går, kom det ei dame med en lapp hu skulle klistre på benken der. Flyet skulle gå i morra klokka 14,00. Og jeg spurte henne flere ganger om det var 100%, noe hun forsikret om at det var. Det var en lettelse! Innsjekking var fra klokka 08.00 til 11.00, så vi tok ingen sjanser og var der litt før 08.00 dagen etter. Innsjekkinga starta riktignok ikke før 08.45, og vi måtte igjennom akkurat den samme sikkerhetssjekken som i går. ”Hvem har pakka bagasjen din?” ”Hvor har bagasjen vært siden du pakket den?” ”Har noen prøvd å gi deg noe for å ta med?” ”Har du med deg elektronikk?” ”Har den vært på reparasjon i det siste?” Og alle disse spørsmålene fikk vi før vi i det hele tatt fikk sende koffertene av gårde og få billettene våre.. Amerikanere er svært skeptiske. Da vi fikk de samme spørsmålene andre dagen på rad var det fristende å svare at vi hadde fått et par Afghanere til å pakke kofferten for oss og at PC’ene våre nylig var reparert av en Iraker som hadde hele laben sitt fullt av ”I HATE USA” plakater. Men vi droppa det og fikk billetter denne dagen også. Dermed kunne 6 timer med venting starte! Da må man slå i hjel litt tid, så jeg har visst et nytt headset og blader til å underholde meg selv med i flere uker. Men flyet letta faktisk litt over to, og dermed kunne 8 timer med dødskjedelig forflytning over Atlanterhavet begynne.
Personlig har jeg oppnådd følgende på åtte timer:
·         Sett Yes Man og ledd så jeg grynta og fikk rare blikk
·         Sett utallige Friends episoder og muligens hviska replikkene høyt, ergo flere rare blikk
·         Laga ny highscore på både bubbleshooter og bejeweled.
·         Lest om kronprinsessa av Sveriges fantastiske bryllup.
·         Nesten slått til sidemannen grunnet litt for mye innlevelse i Need For Speed på iPoden
·         Pugga Vi Med Hund
·         Pluss en hel del annet!

Jeg brant forresten tunga mi så hardt på flymaten (yes people, jeg spiste den..) at jeg måtte sitte med åpen munn i flere minutter etterpå. Og ettersom de tre andre jeg reiser med satt på raden foran meg og jeg ikke prata så mye med det eldre paret som satt ved siden av meg, trodde nok de tre svenske wannabe-hunksa på min høyre side at jeg reiste aleine, OG at jeg var svært rar. Bare en av de påstandene er sanne. Men det må ha sett litt snodig ut med alt jeg foretok meg for disse langhåra blonde, skjeggtufsete svenskene som visstnok hadde fått med seg en god slump pappa-penger for å kaste bort i Las Vegas. Good for them. Damen ved siden av meg som jeg vil tippe var i 60-70 åra holdt seg underholdt med å brodere mens jeg satt på iPoden min og slengte snørr, stabla tetris blokker, flytta på diamanter og kjørte bil. Forskjell på alder sier du? Næææh.

Det kom omsider en etterlengtet touchdown på amerikansk jord. Vi landa trygt og godt i Philadelfia, Pennsylvania og kunne endelig bruke bena til noe. Vi tuslet bort til nok en kø, der vi sto å venta i en fin drøy halvtime. Mannen i uniform som sjekka at ingen av oss var spesielt kriminelle sa at det eneste han hadde hørt om Norge var at det var kaldt og dyrt. En kan jo lure på hvorfor Norge ikke trekker flere turister? Vi fikk i alle fall stempel i passet og fikk lov til å løpe for å hente koffertene våre. Vi fant dem til slutt og sprinta videre for å rekke flyet vårt videre til Orlando. En sikkerhetsvakt hadde det artig med å si at gaten vår var stengt. Vi synes ikke det var like gøy, og det syntes på utrykka våre. Han droppa spøken fort. Dermed bar det av gårde til nok en sikkerhetssjekk. Av med sko og belter og iPoder og headset og hele pakka. Vi hadde ikke med kniven denne gangen heller, så vi kom glatt igjennom. Vi gikk kappgang til gate B9 og var på plass rett før vi skulle på flyet. Vi fikk stabla vårs inn og på plass, og flyet forlot gaten. Etter litt dårlig vær fikk vi oppleve rushtrafikken på fly også. Vi måtte stå i kø for å lette. Men vi er blitt non jævler på venting, så de få minuttene kjentes ikke som noe særlig igrunn. Til slutt var vi i lufta og klokka nærma seg 02.00 norsk tid. Henrik og jeg var overtrøtte en stund med kortspill og underholdning av resorten ”Sandy Balls”, før vi slokna litt. Plutselig var vi på vei nedover igjen og vi kunne skue utover Orlando by mens sola akkurat hadde tippa over kanten i horisonten. Jeg må si det var en deilig følelse å kjenne hjula treffe bakken i riktig land og stat ca 24 timer etter planlagt arrival. Nå gjensto bare bagasje og leiebiljakt og knoting med GPS og KFC før vi var på plass i huset vårt. Vi fortærte kylling og drakk Asti og var svært fornøyde med å endelig være på plass. Jeg skal lage en liten tour av huset også etter hvert. Men nå skal vi vel spise litt, også bærer det nok ut på en shoppingrunde. =D

Drus på!
- Katrine

Fra Larvik til Orlando

Jeg fikk ikke filma så mye som jeg hadde håpa på den reisa, men her er iallefall det jeg har. Fra Larvik til Orlando.


Skal filme litt langs veiene her mens vi turer rundt på shopping idag, så man ser noe annet enn bilene som suser forbi!

onsdag 23. juni 2010

God kveld Windsor Palms!

Jeg lova meg selv å oppdatere bloggen når jeg kom fram. Så her kommer en oppdatering ala jetlag, for å si det sånn. Jeg ligger endelig i senga mi i Florida og prøver å overbevise hjernen min om at det er leggetid. Den er visst ikke enig på tross av kroppens klare signaler om at det er nok.
Vi er i hvertfall framme i god behold alle som en. Jeg får ta den lange historia i morgen tror jeg!

Takk og god natt.
- Katrine

mandag 21. juni 2010

Yesda. Da sitter vi med fire timer delay på flighten til Philadelfia. That's awesome! Rekker ikke flyet videre til Orlando, men sånn kan det gikk. Vi kommer vel fram til slutt! Nå sitter vi ved gate 58 og skuer på de flya som faktisk letter. Godt vi tok med 10 kg krukka med tålmodighetskrem sier jeg bare.

Shallabais
- Katrine

søndag 20. juni 2010

Goodbye Foldvikveien!

Nå skal jeg forlate Foldvikveien om få minutter. Koffert og sekker står i gangen og katten er nesten most av hade-kos. Fingrene gjør vondt etter timer med gitarspilling ettersom jeg ikke får tatt i en gitar på tre uker. Jeg satser på at Mikke Mus, 35 varmegrader, Budweiser og palmetrær kan fylle tomrommet enn så lenge!

Ønsker meg selv en god tur and I'll see ya'll on the other side.
Au revoir!

- Katrine

fredag 18. juni 2010

Vlogg #1

Første videobloggen! =)
(om du ikke gidder se hele så synes jeg iallefall du burde vurdere å se fra 1.20 og til slutten ;)

torsdag 10. juni 2010

16251 minutter.

Det er nå snakk om 16251 minutter til jeg kommer til å sitte i bilen på vei til Gardermoen. Om jeg er spent? Neiida!

Om du har lest overskriften og sett den fantastiske headeren jeg har lagd i paint helt  på egen hånd, så der du at denne bloggen skal handle om turen min til Florida sommeren 2010. I skrivende stund er det 11 dager igjen til avreise. 11 dager! Dæven røske jeg gleder meg!

22. Juni 2007 var jeg også på vei til Gardermoen. Den gangen ante jeg igrunn ikke hva som venta meg. Tanta, onkelen og fetteren min hadde bestemt seg for å dra til Florida for tre uker og spurte meg pent om jeg kunne passe hunder og hus mens de var borte. Det ville jeg jo mer enn gjerne! Men så ombestemte de seg og spurte om jeg ville være med bort istede. Og i motsetning til broren min, som også fikk det samme spørsmålet, så sa jeg ja etter litt om og men. Så plutselig satt jeg der i baksete på vei til det store utland. Det har ikke gått en dag etter at jeg kom hjem som jeg har angra på det. Jeg stortrives i Florida blant amerikanere, Mikke Mus og spekkhoggere. Og nå skal vi altså avgårde igjen. Leid inn et hus som har plass til 9, selvom vi bare er 4. Logisk? Ikke veldig, men sånn går det når man MÅ ha eget basseng og Air Hockey. Windsor Palms, here we come!

Watch out for både tekst, bilder og video. Jeg skal prøve å pleie denne bloggen godt på kveldene der borte, det lover jeg!

Over og ut, skureklut!
Katrine