Long time, no update!

Skamme seg, frøken Foldvik!

Har vært dårlig med oppdateringer på denne siden på en stund nå. Skal prøve å rette det opp igjen med en liten oppsummering av hva som har skjedd siden sist.
På lørdag var vi på Kennedy Space Center og studerte romskip, astronauter og USA's space'a historie (øøhøhø). Det var ikke akkurat fryktelig inntresant for meg, men det er artig å ha vært der. Og jaggu møtte vi ikke på noen svømmevenner også. Merkelig nok på et sted som får verden til å se veldig liten ut, så møter man altså på mennesker man i hverdagen prater med hvertfall to dager i uka. Rimelig Alpha Omega! ;)
Etter en slapp dag på søndag dro vi alle fire til Universal’s Island of Adventure på mandag. (Planlegger et eget ’The Wizarding World of Harry Potter’ innlegg). Jeg har som kjent blitt en rev på rollercoastere, så jeg våget meg opp i The Hulk denne gangen. Skremmende, no doubt. Men jeg blei ikke pinglete av den grunn, håneidu! Overlever jeg den, overlever jeg alt. Vi kjørte også alles favoritt-ride Spiderman. Den var like utrolig/skremmende/forundrene som forrige gang. Jeg blir litt satt ut av hva de får til her borte. Det er ikke noen tvil i min sjel at en av de skumle fiendene til Spiderman setter strøm i vogna vi sitter i med 3D briller på. Det er artig for ungan!
Tirsdag var nok en slapp dag med en tur på Publix bare, for uten mat og drikke duger helten ikke! På onsdag dro vi alle fire til Magic Kingdom. Kosa vårs på jungelcruise, sammen med piratene og i Cinderella’s Castle. Randi og Gunnar kosa seg ikke så veldig i Big Thunder Mountain Railroad, men synes ikke det var så ille som de mente å huske. For Henrik og meg som er blitt vant til litt villere G-krefter var det vel ikke akkurat ”thrilling”, men fortsatt artig. Vi tusla rundt og så på alt. Det er vel svært få steder man ser flere grinete unger enn i Magic Kingdom når klokka nærmer seg 4-5 på ettermiddagen. Snodig, i og med at parken i bunn og grunn er laget for barn. Men de blir jo slitne, akkurat som oss. Henrik og jeg venta i en liten evighet på Space Mountain, hvor vi blei rundlurt av kø-systemet. Vi var også på Monster’s Inc. Laugh Floor og fikk knisa og ledd litt av ’That guy’ før vi avslutta dagen med å skyte bad-guys sammen med Buzz Lightyear.
På torsdag dro Henrik og jeg til SeaWorld på kvelden for å få med oss kveldsshowene og ta rollercoasterne en siste gang. Henrik er ei pingle, så han turte rett og slett ikke å ta Manta når det var mørkt, men vi rocka Kraken en gang til.

Vi fikk gomla i oss Dippin’ dots:

 Nomnom!

Vi lo av sjøløvenes parodieringer av resten av parkens show. Jeg fikk tårer i øyekroken av Shamu Rocks showet. Han og vennene hans sørget for at det ikke bare var øyekroken som var salt mot slutten. Henrik og jeg satt nemlig ikke bare i ”Splash Zone”, vi satt i ”Soaked Zone” og soaked var vi uten tvil. Artig! Avslutta kvelden med et vannfontene/fyrverkeri show og tusla ut av  parken ganske så fornøyde.
Fredag bar det av gårde til Universal’s nok en gang. Denne gangen skulle Henrik og jeg scanne begge parkene, så det var snakk om 12 timer i park. Selvfølgelig var dette en av de varmeste dagene vi har hatt her borte. PHEW! Men vi klatra opp i Hollywood Rip Ride Rockit som går RETT opp før den går omtrent rett ned igjen. Jeg hyla høyt! Men jeg valgte meg ut Gloria Gaynor’s I Will Survive som bakgrunnsmusikk, så det var litt oppløftende der jeg føyk rundt. Deretter joina vi Shrek and Donkey på et vilt eventyr i ikke bare 3D men 4D. Radical! Vi skøyt romvesener for MIB og tok en rollercoaster sammen med The Simpsons, så et Animal Actors show som ikke var spesielt imponerende for meg. Men jeg så en av Labradorene som spilte Marley i ”Marley & Me” så det var verd det. Triksene han gjorde kan jeg riktignok få til med Amigo også, men det er alltid stas for meg å se hunder og dyr in action, så det var artig. Vi tok the Mummy ride også. Skvatt ”litt”. Det var forresten dagen for første rad og technical difficulties. Vi kom på første rad på både Rockit, The Mummy og MIB i Hollywood Studios og da vi sto i kø for å ta Rockit en gang til blei den stengt på grunn av nettopp technical difficulties. Og da vi gikk over til Islands of Adventure så blei vi stående dødslenge i kø til Jurassic Park riden som også hadde problemer, men da vi endelig kom fram skulle vi jaggu sitte på første rad her også. The Forbidden Journey i Harry Potter land var også stengt på grunn av technical difficulties en stund. Jeg nekta å sitte på første rad i Dragon Challenge! For den er skummel nok som den er. Men mer om det i Harry Potter innlegget. Vi så smågale folk på BMX, skateboard, rollerblades og motorsykler. Også tok vi The Hulk to ganger. Første rad her også, men det var selvvalgt (les:Holtervalgt).

.Vi kjøpte dette bildet etter å ha planlagt det nøye. Jeg digger de to randome careface’a som sitter i samma vogna som oss, mens Henrik studerer parkkartet og jeg har svima av. 

Første gangen vi sto i kø til The Hulk tror jeg muligens vi skremte de som sto rundt oss litt. Man kan si det sånn at vi var en tanke overtrøtte, så vi gjorde det vi pleier å gjøre i den tilstanden; act mental. Man har det ikke mer artig enn det man lager sjæl! Etter at vi hadde tatt Hulken for andre gang sprang vi til skapa, låste ut Harry Potter stashet mitt og sprang over til Hollywood Studios for å ta Rockit en gang til. Men det rakk vi ikke fordi parken stengte og vi hadde beina så svetten rant oppover for ingenting. Jeg trengte en øl! Så vi stoppa ved en bar på CityWalk og jeg fikk meg en Heineken etter at bartenderen hadde sjekka mangfoldige ID’er. De har problemer med å skjønne norsk legitimasjon her borte. De skjønner ikke en dritt når de spør etter ID og du gir dem bankkortet. ”This is not an ID” sier’em. Dermed må jeg peke og ordne for dem. En skulle tro de hadde sett det før, for det er tjokka fullt av nordmenn her. Eller, tjokka fullt er kanskje å dra det litt langt. Men vi har hørt noe norsk hver dag vi har vært i parkene, og innimellom på kjøpesentrene også. Innpåslitne mannfolk har dem her også. Jeesh. De er faktisk verre her borte enn i Norge! Jeg har aldri avvist noen så tydelig så mange ganger før. Riktignok bare i baren, men jeg fryktelig lite hypp på å høre på snøvlete amerikansk etter 12 timer i steikende sol. Jeg kasta i meg øla og lot Henrik (som bare er 18, stakkar) smake litt før vi gikk til der taxien skulle hente oss. Det blei en hyggelig tur rundt om halve Orlando på vei hjem sammen med David. Han jobber fra 7 om morgenen til 12 om kvelden og tjener ca. 100 000 dollar i året. Jeg tror jeg skal flytte til Florida og bli Taxisjåfør!
Det var iallefall en skikkelig bra slutt på parkdagene her i Florida. Jeg kosa meg maks!

 Fornøyde turister!

Og nå sitter jeg her på lørdag morgen og prøver å skvise ut minner fra de siste sju dagene å rable dem ned. Tida flyr så fort her borte at det er skummelt. Synes det kjennes ut som i går da vi kom inn døra her for første gang. Idag skal vi på en siste shoppingrunde og prøvepakke litt. Vi har mye som skal med hjem, gitt.



So long, suckers!
- Katrine